Blogg

4. jan, 2017

Denne overskriften møtte meg i en mail jeg fikk i dag. Forandring tar tid. Jeg kan ofte være utålmodig og ønske at saker og ting skal gå litt fortere, ikke minst når vi skal endre noe eller bare helt enkelt gjøre det vi har bestemt oss for. Men livet og erfaringene tilsier at det tar tid. Noen ganger må vi bare la det ta den tiden det tar. Det nytter ikke å presse på. For at det skal bli et godt resultat trenger noe å ta tid.

I Peters andre brev så avslutter Peter med å si: "Dere skal vokse i nåde og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag!" Som barn kan man lengte så sterkt etter å bli voksen så man kan gjøre som man vil. Men det hjelper ikke hvor mye vi lengter og ønsker. Året har 365 dager og døgnet 24 timer. Vi må gjennom alt.

Å vokse i kjennskap til Jesus Kristus handler også om å være tålmodig. Det handler om å leve nær til han dag etter dag, time etter time. Da blir vi mer og mer preget av ham i tanker, sinn og handlinger. 

Mange har muligens hatt noen nyttårsløfter som kanskje allerede har godt i vasken. Men en god ting å bestemme seg for denne første uken i januar 2017 er at jeg vil vokse i kjennskap til Jesus og jeg begynner med å be og lese min Bibel.

Gud velsigne deg med tålmodighet til å vokse i Guds tempo!

12. nov, 2016

Nylig var Marie og jeg på en reise til Umeå for å besøke familie og venner. På søndag bestemte vi oss for å gå til gudstjeneste i missionskyrkan i Vännes. I denne  gudstjenesten var det Margareta Sandman som talte over emnet «Skapad till och för relation».

Mens jeg satt der å lyttet til Sandmans tale så var det et ord som stadig kom opp. Det svenske ordet for fellesskap - gemenskap. Det fikk meg til å tenke på dette ordet da men også i dagene som kom.

Om vi bruker litt godvilje så kan vi se at ordet inneholder tre ord eller stavelser, med tre betydninger som kan si oss noe om fellesskapet som vi ønsker å ha i menigheten og som ideelt sett bør være der.

1. Ge - som å gi

Å være i et fellesskap handler om at vi er i en gruppe av mennesker som gir til hverandre av det vi har fått å bidra med. Det står om de første kristne som vi leser om i Apostlenes Gjerninger 2.42ff delte alt de hadde. Og andre steder så leser vi om at vi som troende skal komme sammen og gi vårt vitnesbyrd vår sang til trøst og oppmuntring for hverandre.

Hva har du og jeg fått som vi kan gi til fellesskapet. I vår menighet er det mange som gir både tid og krefter og det må vi be om at vi skal få fortsette med også inn i det ukjente som ligger foran oss.

Kanskje synes du og jeg det er lite det vi har, men det du har fått betyr kanskje uendelig mye for andre. Det korteste vitnesbyrdet som jeg har hørt var på en ungdomsweekend som jeg var med på da jeg var tenåring. Vi satt på Sauvika leirsted på Hvaler en kveld det var vitnesbyrd. Da en av guttene reiste seg å sa følgende: «Jeg er en kristen og vil det være» Så satte han seg. Dette korte vitnesbyrdet har følgt meg i alle år etter dette og fikk betydning for meg.

2. men som i mén

Fellesskapet får noen konsekvenser og forhåpentligvis så gir det oss noen gode, livsforvandlende og bevarende mén. I fellesskapet møter vi forhåpentligvis varme, omsorg og kjærlighet som gir oss mot og frimodighet slik at vi vokser som enkeltmennesker men også som fellesskap.

Fellesskapet i menigheten kan både såre, ødelegge og glede og oppbygge. Hvordan er mitt bidrag til fellesskapet?...

3. skap som å skape

Til slutt så sier dette ordet for fellesskap noe om at vi som fellesskap skal skape noe. Vi er satt i menigheten og i fellesskapet for å bygge en livskraftig menighet som bærer med seg evangeliet ut til nye mennesker som også blir en del av dette fellesskapet som vi kaller for menigheten.

Sammen skal vi styrke hverandre så vi kan stå sterke sammen. «Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.» Gal.6.2. Du er en del av et fellesskap som ønsker og ber om å få være for hverandre det som Paulus her skriver.

Menigheten er et gudgitt fellesskap der Jesus skal være i sentrum og der hans liv og lære gir oss et eksempel å følge etter. Kanskje vi skulle grave frem det ordtaket som var veldig populært i kristne kretser for en tid tilbake: «Hva ville Jesus gjort?»

La oss sammen stå sterke i Kristus Jesus, og å bygge Guds menighet med Åndens veiledning. Gud velsigne deg som leser dette til å finne din plass i menigheten!

22. sep, 2016

Jeg sitter her på kontoret og arbeider med noen trykksaker og andre forberedelser for helgen. Mens jeg gjør dette så ble jeg oppmerksom på at det i Kristiansand markeres 200 års jubilet til Det Norske Bibelseslakapet denne uka. Og dette gjøres med at noen deler på å sitte utenfor Vivo bokhandel i Markens og leser Bibelen på 80 timer.

Hva er det med denne boken som gjør at den gjør så mange og sterke inntrykk på mennesker også i dag? Jeg tror Bibelen selv kan svare på dette. For den sier at Guds ord er levende, og det skaper hva det nevner. Det er Guds eget ord til oss til alle tider. Vi behøver ikke tolke dette ordet, men Ånden selv åpenbarer sannheter for oss når vi leser det. 

Derfor synes jeg det blir spennende når hele Guds ord blir lest høyt utover Kristiansand i disse dager. Jeg ber og lengter etter at dette Ordet skal bli virkelig og alvorlig for oss. Dette Ordet er nemlig bærer av liv, framtid og håp for oss alle.

Kanskje du som leser dette ikke har lest i Bibelen på lenge. Eller du synes det du leser ikke er så lett å forstå. Jeg har et godt råd til deg. Finn frem Bibelen din og bla opp i Det Nye testamentet og Johannes evangeliet. Det er den fjerde boken i Det Nye testamentet. Les denne boken og lytt til hva Jesus sier i disse kapitlene. Kanskje vil også du oppleve å finne ord fra Gud til deg også. 

Lykke til med bibellesningen og må Gud velsigne deg rikelig!

1. jun, 2016

Da sitter jeg her på kontoret i Moflata Misjonskirke og i går leverte jeg siste eksamen til min bachelorgrad i Praktisk Teologi ved Ansgar Teologiske Høgskole. Det kjens godt ut å være ferdig men samtidig litt vemodig da jeg har lært meg å kjenne en glede over å studere. Jeg må få lov til å skryte litt av meg selv for disse tre åra har gått overraskende bra. Jeg har fått karakterer som jeg ved tidligere skolegang bare har hørt om. Men kanskje det viktigste for meg er at jeg har lært meg at det er en glede og lese. Så det er mange bøker som skal leses og jeg er godt i gang allerede med nye bøker. 

Ikke minst gleder jeg meg over å kunne videreføre det arbeidet som  vi har startet med her i menigheten med Åpen Bibelskole. Vi har en samling igjen før sommeren (14.juni kl.12-14) men vi starter opp igjen til høsten med ny Bibelskole hvor vi skal gjøre noen dypdykk i bibelske bøker og emner. 

Som kristen så er det ikke bare godt å lese i Bibelen men det er også nødvendig. I hvert fall merker jeg en endring i mine tanker og i mitt sinn om jeg ikke gjøre det. Kristenlivet er et liv der det naturlige er å gi dette Livet føde. Denne føden får vi gjennom Bibelen.

I år feirer Bibelselskapet 200 års jubileum. Og hva hadde vel ikke vært bedre enn å begynne nettopp nå med å lese hva Bibelen, Guds ord sier til oss også i dag. Bibelen er en levende bok som du først erfarer når du begynner å lese i den.

Lykke til med bibel-lesningen og Gud velsigne deg rikelig!

30. mar, 2016

Livet er fullt av møter med mennesker i ulike situasjoner og settinger. Vi møtes og skilles, vi møtes og skilles. Sånn er dagene her på jorden. Noen møter vi ofte og noen kun en gang. I dag så sitter jeg og leser om Josef og hans far Jakob som hadde hatt en lang og brokete historie sammen. Jakob er nå syk og ligger for døden. Han kaller til seg sine sønner og gir dem noen faderlige formaninger og velsignelser som en avslutning på det jordiske livet. 

Når Jakob er ferdig med det han har å si så står det i 1.Mos.49.33: "Da Jakob hadde gitt sønnene sine denne befalingen, trakk han føttene opp i sengen. Så utåndet han og ble forent med sitt folk." Jeg synes jeg ser det for meg dette bildet og det varmet så godt i dag. Han ble forent med sitt folk. Jakob hadde mange som hadde godt foran ut av dette livet og inn i evigheten. Nå ventet de på han og han fikk møte dem igjen - Han ble forent med sitt folk.

Så er det også slik for oss i dag også at vi kan ha et håp om et gjensyn med de som har gått foran. En dag skal også vi få trekke bena opp i sengen og bli forent med vårt folk. Den store skaren av frelste syndere som er hos Gud.